-
1 rote opp
dig up, scrabble up -
2 rote
I -n, -r1) округ, район (города)2) воен. рядII -et, -et1) рыться, копаться, копошиться (в чём-л.)2) наводить беспорядок, разыскивая что-л.rote gjennom — переворошить, раскидать (вещи)
rote opp — вырыть, выкопать, откопать (что-л.)
-
3 rake
reik 1. noun1) (a tool which consists of a usually metal bar with teeth at the end of a long handle, used for smoothing earth, gathering eg leaves together etc.) rive, rake2) (any similar tool: a croupier's rake in a casino.) rive, rake3) (the act of raking: to give the soil a rake.) raking2. verb1) (to smooth or gather with a rake: I'll rake these grass-cuttings up later.) rake2) ((often with out) to remove the ashes from (a fire) with a poker etc.) kare3) (to fire guns at (a target) from one end of it to the other: The soldiers raked the entire village with machine-gun fire.) bestryke, holde under ild•- rake upriveIsubst. \/reɪk\/1) ( redskap) rive, rake2) ( om vinkel e.l.) helling, skråning, reisning (sjøfart), fall (sjøfart), fremspring, vingespissvinkel (på fly)3) ( mekanikk) sponvinkelIIsubst. \/reɪk\/ eller rakehelllibertiner, uthaler, vellystinga rake's progress ( om et utsvevende liv) et gradvis forfallIIIverb \/reɪk\/1) rake, rake i2) samle (sammen), skrape (sammen), håve inn3) lete i, gjennomrote, gjennomsøke4) fare over (med blikket), granske5) skrape over, sneie ved6) ( militærvesen) enfilere, beskyte langskips, bestryke, flankere7) ( studere terrengsystematikk) avsøke, granske8) helle, skråne, lene seg (bakover)rake about\/among something rote i noerake and scrape kare til seg, sope innrake in sope innrake out rake utlete fremrake (over) søke\/rote gjennomrake through\/over lete\/gå gjennom• rake through\/over old manuscriptsrake together\/up rake sammen, skrape sammen (også overført)• rake together\/up a bit of cashrake up rote opp i, rippe opp i -
4 stir
stə: 1. past tense, past participle - stirred; verb1) (to cause (a liquid etc) to be mixed especially by the constant circular movement of a spoon etc, in order to mix it: He put sugar and milk into his tea and stirred it; She stirred the sugar into the mixture.) røre2) (to move, either slightly or vigorously: The breeze stirred her hair; He stirred in his sleep; Come on - stir yourselves!) (få til å) bevege seg, røre (på) seg3) (to arouse or touch (a person or his feelings): He was stirred by her story.) røre, vekke, sette fantasien i sving2. noun(a fuss or disturbance: The news caused a stir.) røre, opprør- stirring- stir-fry
- stir upbevegelse--------oppstuss--------røreIsubst. \/stɜː\/1) (om)røring, det å røre i noe• give the soup a stir!2) liten bevegelse3) uro, røre, oppstyr, oppstandelse, oppstussmake a stir lage røre, sette sinnene i kok, gjøre vesen av, vekke oppsiktIIsubst. \/stɜː\/( hverdagslig) fengselin stir i fengselIIIverb \/stɜː\/1) bevege (seg), røre (seg), lee (seg)2) vekke, oppildne3) ( om følelser) røre, bevege4) røres, røre rundt i, røre om i• could you please stir the porridge?5) våkne, stå opp6) ( om tema) bringe på bane, reise7) ( hverdagslig) lage bråk (med vilje)anything stirring? noe nytt?not stir a finger ikke løfte en finger, ikke gjøre noestir about røre på segstir in(to) røre innstir oneself røre på seg, sette i gangstir one's imagination sette fantasien i svingstir the blood begeistre, sette følelsene i sving opphissestir the fire kare opp i varmenstir up rote opp i, røre opp ( om støv e.l.) virvle opp hisse opp, tenne, vekke, ruske opp i, oppildnehan trenger å ruskes litt opp i \/ han trenger å oppildnesstir up a revolt lage opprør, egge til oppstandstir up trouble lage bråk, lage vanskeligheter -
5 tusk
(one of a pair of large curved teeth which project from the mouth of certain animals eg the elephant, walrus, wild boar etc.) støttannIsubst. \/tʌsk\/1) støttann, hoggtann2) ( på harv e.l.) tindIIverb \/tʌsk\/( med støttenner) grave opp, rote opp, hogge -
6 stink
stiŋk 1. past tense - stank; verb(to have a very bad smell: That fish stinks; The house stinks of cats.) stinke, lukte vondt2. noun(a very bad smell: What a stink!) stank, vond luktstank--------stinkeIsubst. \/stɪŋk\/1) stank, vond lukt2) ( hverdagslig) rabalder, bråk, spetakkel, skandaleholy stink rabalderraise a stink lage bråk, rote opp i noestinks (skolevesen, slang, tar verb i entall) kjemiII1) stinke, lukte vondt2) ( overført) stinke, ha en dårlig klang, være skammelig, være helt forferdeligstink a place out eller stink a place up fylle et sted med vond lukt, forpeste et stedstink of stinke, luktestink to heaven ( hverdagslig) lukte lang veistink with\/of ( hverdagslig) være stinn av, ha haugevis med -
7 tousle
Isubst. \/ˈtaʊzl\/sammenfiltret masse, floke, vase, virvarIIverb \/ˈtaʊzl\/( særlig om hår) buste til, ruske i, rote opp i, rufse til -
8 root
I 1. ru:t noun1) (the part of a plant that grows under the ground and draws food and water from the soil: Trees often have deep roots; Carrots and turnips are edible roots.) rot2) (the base of something growing in the body: the roots of one's hair/teeth.) rot3) (cause; origin: Love of money is the root of all evil; We must get at the root of the trouble.) rot, årsak4) ((in plural) family origins: Our roots are in Scotland.) røtter, opprinnelse2. verb(to (make something) grow roots: These plants aren't rooting very well; He rooted the plants in compost.) slå rot, feste seg- root crop
- root out
- take root II ru:t verb1) (to poke about in the ground: The pigs were rooting about for food.) rote i2) (to search by turning things over etc: She rooted about in the cupboard.) roteknoll--------opphav--------oppkomme--------rotIsubst. \/ruːt\/1) (botanikk, anatomi) rot2) rot, kilde, opphav, årsak3) bunn, kjerne4) (i flertall, roots) rotfrukter5) (lingvistikk, teknikk, matematikk) rot6) (austr., newzealandsk, slang, vulgært, om samleie) knull, nummer, nyp7) ( musikk) grunntone8) ( slang) (et) spark bak9) (austr., vulgært) støkke• Emma is nothing but a good root!10) (mekanikk, på tannhjul) fot, tannfotbe shaken to its roots bli rystet i sine grunnvollerblush to the roots of one's hair rødme helt opp til hårrøttenedaisy roots ( rimslang for boots) støvlerhave its roots in bunne ipull up by the roots rive opp med røttene ( overført også) utryddepull up one's roots bryte opp, bryte med det gamleput down the roots ( overført) slå rotroot and branch fullstendig, helt og holdent, totaltstrike at the root of evil ta ondet ved rotenstrike at the root(s) of something eller strike at the foundation of something prøve å undergrave noestrike at the root of the matter gå radikalt til verksstrike\/take root ( botanikk) slå rot, få røtterIIverb \/ruːt\/1) slå rot (også overført), få røtter2) rote rundt etter, grave frem, snuse opp, rote i, endevende3) ( jordbruk) stikke, sette4) ( jordbruk) la feste rot5) ( om dyr) lete etter mat på bakken6) (austr.) sparke bakut7) (austr., newzealandsk, vulgært) knulle• oh, go and get rooted!å, dra til helvete8) (amer., slang.) robbe, plyndrebe rooted (to the ground\/spot) stå som naglet fast (til jorden\/stedet)(go and) get rooted dra til helveteroot for (amer.) heie påroot out rote frem ( også overført) ta\/rykke opp med roten utrydderoot something out utrydde noe grave frem noe, snuse opp noe rive opp med røtteneroot up rive opp med røttene -
9 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
10 poke
pəuk 1. verb1) (to push something into; to prod: He poked a stick into the hole; He poked her in the ribs with his elbow.) stikke, dytte2) (to make (a hole) by doing this: She poked a hole in the sand with her finger.) stikke hull i3) (to (cause to) protrude or project: She poked her head in at the window; His foot was poking out of the blankets.) stikke gjennom/ut fra2. noun(an act of poking; a prod or nudge: He gave me a poke in the arm.) dytt, støt- poker- poky
- pokey
- poke about/around
- poke fun at
- poke one's nose intodytt--------sekkIsubst. \/pəʊk\/1) ( dialekt) pose, liten sekk2) ( gammeldags) lommebuy a pig in a poke kjøpe katta i sekkenIIsubst. \/pəʊk\/støt, dytt, puffIIIsubst. \/pəʊk\/1) kysehatt2) brem på kysehattIVsubst. \/pəʊk\/1) ( den amerikanske plantearten Phytolacca americana) kermesbær2) ( plantearten Veratrum viride) forklaring: amerikansk nyserotVverb \/pəʊk\/1) dytte, skubbe, støte, puffe (med spiss gjenstand, finger e.l.), gjennombore2) rake (med ildrake)3) stikke4) ( vulgært) knulle5) pirke6) rote7) stikke frem, stikke utbe poked up ( hverdagslig) være innestengtpoke about\/around drive omkring, slenge omkringpoke about\/into snuse i, rote ipoke and pry snuse omkring, snoke rundtpoke fun at se ➢ fun, 1poke oneself up ( hverdagslig) stenge seg innepoke one's nose into snoke i, stikke nesen i blande seg opp i, legge seg opp ipoke somebody on the nose klappe til noen, gi noen en (midt) på trynettake a poke at ( hverdagslig) rette et slag mot -
11 rout
1. verb(to defeat (an army etc) completely.) slå fullstendig2. noun(a complete defeat.) stort nederlagIsubst. \/raʊt\/1) ( om militære tropper) vill flukt2) sammenbrudd, nederlag3) pøbel, ramp, berme4) ( jus) oppløp, tumult5) bråk, larm, oppstyr6) ( poetisk) skare, hop7) ( gammeldags) mottakelse, aftenselskapin full rout i full oppløsning, på vill fluktput to rout drive på flukt, jage bortIIverb \/raʊt\/1) jage på flukt, kaste ut, drive bort2) beseire fullstendigrout someone out of bed jage noen opp av sengenrout someone up\/out kaste ut noenIIIverb \/raʊt\/1) rote rundt, snoke, lete etter2) ( om svin) rote i jorden, rote etter3) fure, pløye, lage fure i, frese spor irout about gå og snoke, snoke rundtrout for rote etterrout out grave frem, grave opprout someone out of bed jage noen ut av sengenrout someone up\/out kaste ut noen -
12 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
13 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
14 trouble
1. noun1) ((something which causes) worry, difficulty, work, anxiety etc: He never talks about his troubles; We've had a lot of trouble with our children; I had a lot of trouble finding the book you wanted.) vanskelighet, problem, bryderi2) (disturbances; rebellion, fighting etc: It occurred during the time of the troubles in Cyprus.) uro, bråk3) (illness or weakness (in a particular part of the body): He has heart trouble.) (-)plage, (-)sykdom, skavank2. verb1) (to cause worry, anger or sadness to: She was troubled by the news of her sister's illness.) bekymre, uroe2) (used as part of a very polite and formal request: May I trouble you to close the window?) bry en med, uleilige3) (to make any effort: He didn't even trouble to tell me what had happened.) bry seg med, ta seg tid til•- troubled- troublesome
- troublemakerbekymre--------bekymring--------bråk--------larm--------oppstuss--------oppstyr--------problem--------ståkIsubst. \/ˈtrʌbl\/1) uro, bekymring, engstelse2) besvær, møye, bry, bryderi, strev, anstrengelse, uleilighet3) vanskelighet(er), problem(er)4) krangel, bråk5) knipe, vansker, vanskeligheter6) problem, kinkighet• what's the trouble?7) motgang, ulykke, sorg8) besværligheter, mas, plage, hodebry9) ubehag(eligheter), trøbbel, kluss10) (gammeldags, hverdagslig) utenomekteskapelig graviditet11) sykdom, skade, problem, plage, besvær12) uro, urolighet(er)ask for trouble ( hverdagslig) rote seg opp i noe, lage vanskeligheter for seg selv, utfordre skjebnen ( hverdagslig) være ute etter bråk, lage bråkfor (all) one's trouble (hverdagslig, spøkefullt) som takk for alt en har gjort• for all my trouble, I got suspended for a weeksom takk for alt jeg hadde gjort, ble jeg utvist i en ukeget into trouble komme i knipe, komme i vanskeligheter, få problemer komme i konflikt med politiet ( hverdagslig) bli på tjukken, bli ufrivillig gravidget someone into trouble lage vanskeligheter for noen ( hverdagslig) sette noen fast ( hverdagslig) gjøre noen gravidgive someone trouble volde noen sorg gi noen problemer volde noen besvær, uleilige noengo to the trouble of doing something eller give oneself the trouble of doing something eller take the trouble of doing something gjøre seg mye bry med noe, gjøre seg umak med noein a time of trouble i nødens stundbe in trouble være i knipe, være ille ute, ha problemer, ha kommet galt av sted ( hverdagslig) være i konflikt med politietlook for trouble ( hverdagslig) rote seg opp i noe, lage vanskeligheter for seg selv, utfordre skjebnen ( hverdagslig) være ute etter bråk, lage bråk uroe seg unødigmake trouble lage vanskeligheter, lage bråkmeet trouble halfway ta bekymringene på forskuddno trouble at all! ingen årsak!, bare hyggelig!put someone to trouble volde noen besvær, være til bryderi for noentake the trouble to gjøre seg umak å..., ta seg bryet å...trouble and strife (britisk, rimslang for wife) kone, kjerringa trouble shared is a trouble halved felles skjebne er felles trøsttroubles never come singly en ulykke kommer sjelden aleneIIverb \/ˈtrʌbl\/1) uroe, gjøre urolig, bekymredet som bekymrer meg, er at jeg ikke kan gjøre det2) besvære, bry, uleilige, plage3) være til besvær for, volde besvær, volde bryderi4) ( gammeldags og poetisk) uroe, gjøre urolig, bringe uro i, røre opp5) ( gammeldags) forstyrre, avbryte, hindredon't trouble to... du behøver ikke..., du kan spare deg bryet å...trouble about something gjøre seg besvær med noe, uleilige seg med noe ( også trouble over something) uroe seg over noe, bekymre seg for noebe troubled by bli uroet av, bli urolig avbe troubled in something bli forstyrret i noe, bli avbrutt i noe, bli hindret i noebe troubled with plages av, lide avtrouble (someone) for be (noen) om• may I trouble you for a cigarette?trouble oneself uroe seg, bekymre seg gjøre seg besvær, gjøre seg umaktrouble one's head about something bry hjernen sin med noetrouble (someone) to be (noen) om at -
15 grub
1. noun1) (the form of an insect after it hatches from its egg: A caterpillar is a grub.) larve, orm, mark2) (a slang term for food: Is there any grub in the house?) mat, noe å ha i skrotten2. verb(to search by digging: The pigs were grubbing around for roots.) grave, rotelarve--------makk--------markIsubst. \/ɡrʌb\/1) ( zoologi) larve, mark2) ( hverdagslig) mat, fôr3) ( hverdagslig) møkkaunge, grisunge4) slave, sliter, pugghestgrub up! maten er klar!IIverb \/ɡrʌb\/1) grave, rote (i jorden)2) grave opp røtter, rydde for røtter, bryte stubber3) ( hverdagslig) streve, slite4) ( slang) spise, ete5) gi mat, forsyne med proviantgrub about rote rundtgrub for grave etter, rote rundt ettergrub on\/along\/away slite, strevegrub up\/out grave opp (med roten), grave frem -
16 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
17 mess
mes 1. noun(a state of disorder or confusion; an untidy, dirty or unpleasant sight or muddle: This room is in a terrible mess!; She looked a mess; The spilt food made a mess on the carpet.) rot, uorden, virvar2. verb((with with) to meddle, or to have something to do with: She's always messing with the television set.) fikle med, forkludre- messy- messily
- messiness
- mess-up
- make a mess of
- mess about/around
- mess upmesse--------rot--------uordenIsubst. \/mes\/1) røre, rot, uorden, virvar• this is a fine mess!2) kinkig situasjon, klemme, knipe3) griseri, søl, lort, søppel4) kaos, haug, rotete ansamling5) ( hverdagslig) mislykket person, håpløs person6) ( hverdagslig) mentalt forvirret person7) (nedsettende, om mat) grøt, smørje, skvip8) ( gruppe som spiser sammen) spiselag, bord, bakk (sjøfart)9) forklaring: maten ved et spiselag10) messe, spisesal, spiserom11) ( gammeldags) matrett, porsjon (særlig suppe eller stuing)dine at mess spise i messa, skaffe (gammeldags)get into a mess havne i en kinkig situasjon, havne i (en) knipe, rote det til for seg (selv)be in a mess være i uorden, være i en salig røre• what a mess the room is in!for et rotete rom!\/for en tilstand dette rommet er i!( om person) være i en kinkig situasjon, være i (en) knipe, sitte fint i det• we are in a fine mess!look a mess se forferdelig utmake a mess lage rot, lage uorden, rote til grise, søle gjøre i buksa, gjøre fra segmake a mess of something rote til noe, forkludre noe spolere noe, ødelegge noe grise til noe, søle til noese ➢ birthrightwhat a mess! for et rot!IIverb \/mes\/1) grise, søle2) rote, forkludre, klusse3) ødelegge, spolere, kullkaste4) spise i messa (militærvesen), skaffe (sjøfart)5) (militærvesen, sjøfart) bespise, beverte6) ( om avføring) gjøre fra seg, gjøre sitt fornødne, gjøre, grise tilmess about\/around rote rundt fomle, tukle kaste bort tiden, drive dank sysle, stelle, pusle (amer.) være utromess about\/around with (amer.) stå i med, være utro med skape uorden i, rote medmess somebody about\/around gjøre det vanskelig for noen, stelle i stand problemer for noenmess up grise til, søle til kullkaste, spolere, ødelegge rote til, forkludre(amer.) mislykkes, rote det tilmess with blande seg borti, legge seg opp i bråke med, legge seg ut med stå i med, være utro med rote med, klusse med (militærvesen, sjøfart) spise sammen med -
18 ruffle
(to make wrinkled or uneven, especially hair, feathers etc: The wind ruffled her hair; The bird ruffled its feathers in anger.) rufse opp; bruse med fjærenebuste--------slagsmålIsubst. \/ˈrʌfl\/1) rysj, rynkekappe, volang2) ( zoologi) fjærkrage (på fugl), hårkrage (på pattedyr), fjærpryd3) ( anatomi) kryss4) krusning5) irritasjon, ergrelse6) bråk, opptøyer, tumult7) oppstyr, røre, oppstandelse8) vibrerende trommevirvelIIverb \/ˈrʌfl\/1) ( om hår e.l.) rufse opp\/til, ruske i, pjuske\/buste til, bringe i uorden2) bruse med fjærene, puste\/blåse opp3) (om vann, sjø) kruse (seg), lage krusninger4) opprøre, sette i bevegelse, gjøre urolig5) ( kortspill) stokke, blande6) bla raskt igjennom7) ( overført) irritere, ergre, forarge8) bringe ut av fatning9) lage rysjer\/folder, rynke, forsyne med rysjer10) slå en vibrerende trommevirvelbe ruffled bli støtt, bli bragt ut av fatning komme i harnisk, bruse oppruffle someone's temper ergre\/forarge noen, irritere noenruffle someone's feathers ( hverdagslig) ergre noen, forarge noen, irritere noenruffle up fare opp, bruse opp bli støtt -
19 litter
'litə(r) 1. noun1) (an untidy mess of paper, rubbish etc: Put your litter in that bin.) avfall, søppel, rot2) (a heap of straw etc for animals to lie on etc.) halm, strø3) (a number of animals born to the same mother at the same time: a litter of kittens.) kull2. verb(to cover (the ground etc) with scattered objects: Papers littered the table.) rote til, la flyte utoveravfall--------kullIsubst. \/ˈlɪtə\/1) avfall, søppel, skrot, skrap2) uorden, røre, uryddig tilstand3) ( om dyr) kull4) ( landbruk) strø, strå, halm, høy5) ( for syke) båre6) ( historisk) bærestol, bæresengin a litter rotet• her room was in such a litter that...det var så rotete på rommet hennes at...make a litter rote, stelle til uorden, forsøpleIIverb \/ˈlɪtə\/1) ( spesielt om dyr) føde, få (et kull) unger, yngle2) ( også litter up) rote på, rote i, skape uorden, la ligge og flyte, strø om seg3) ( også litter up) ligge omkring og rote til, ligge strødd, fylle opp4) (gammeldags, om dyr) strø under, legge strå under5) legge strø på, dekke med strø(be) littered with ( overført) (være) overstrødd med -
20 embroil
im'brəil(to involve (a person) in a quarrel or in a difficult situation: I do not wish to become embroiled in their family quarrels.) rote (seg) opp i, bli innviklet i, trekke inn iverb \/ɪmˈbrɔɪl\/, \/emˈbrɔɪl\/1) implisere, trekke inn2) ( foreldet) skape forvirring i, forvirre, forstyrreembroil oneself in rote seg inn (eller opp) iget (become) embroiled in bli innviklet (eller innblandet) i
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
ÖPP-Beschleunigungsgesetz — Basisdaten Titel: Gesetz zur Beschleunigung der Umsetzung von Öffentlich Privaten Partnerschaften und zur Verbesserung gesetzlicher Rahmenbedingungen der Öffentlich Privaten Partnerschaften Kurztitel: ÖPP Beschleunigungsgesetz Art: Bundesgesetz… … Deutsch Wikipedia
Dihydrogeniummonooxid — Eisberg, hier liegen alle drei Aggregatzustände des Wassers nebeneinander vor. Wasser (H2O) ist eine chemische Verbindung aus den Elementen Sauerstoff (O) und Wasserstoff (H). Die Bezeichnung „Wasser“ wird besonders für den flüssigen… … Deutsch Wikipedia
Dihydrogeniummonoxid — Eisberg, hier liegen alle drei Aggregatzustände des Wassers nebeneinander vor. Wasser (H2O) ist eine chemische Verbindung aus den Elementen Sauerstoff (O) und Wasserstoff (H). Die Bezeichnung „Wasser“ wird besonders für den flüssigen… … Deutsch Wikipedia
Dihydrogeniumoxid — Eisberg, hier liegen alle drei Aggregatzustände des Wassers nebeneinander vor. Wasser (H2O) ist eine chemische Verbindung aus den Elementen Sauerstoff (O) und Wasserstoff (H). Die Bezeichnung „Wasser“ wird besonders für den flüssigen… … Deutsch Wikipedia
Dihydrogenoxid — Eisberg, hier liegen alle drei Aggregatzustände des Wassers nebeneinander vor. Wasser (H2O) ist eine chemische Verbindung aus den Elementen Sauerstoff (O) und Wasserstoff (H). Die Bezeichnung „Wasser“ wird besonders für den flüssigen… … Deutsch Wikipedia
Dihydrylether — Eisberg, hier liegen alle drei Aggregatzustände des Wassers nebeneinander vor. Wasser (H2O) ist eine chemische Verbindung aus den Elementen Sauerstoff (O) und Wasserstoff (H). Die Bezeichnung „Wasser“ wird besonders für den flüssigen… … Deutsch Wikipedia
Eiswasser — Eisberg, hier liegen alle drei Aggregatzustände des Wassers nebeneinander vor. Wasser (H2O) ist eine chemische Verbindung aus den Elementen Sauerstoff (O) und Wasserstoff (H). Die Bezeichnung „Wasser“ wird besonders für den flüssigen… … Deutsch Wikipedia
Hanns Eisler - Werkverzeichnis — In diesem Artikel oder Abschnitt fehlen folgende wichtige Informationen: Das Gesamtwerk ist in diesem Artikel nicht erfasst Du kannst Wikipedia helfen, indem du sie recherchierst und einfügst. Dieser Artikel u … Deutsch Wikipedia
Hydrogeniumoxid — Eisberg, hier liegen alle drei Aggregatzustände des Wassers nebeneinander vor. Wasser (H2O) ist eine chemische Verbindung aus den Elementen Sauerstoff (O) und Wasserstoff (H). Die Bezeichnung „Wasser“ wird besonders für den flüssigen… … Deutsch Wikipedia
Leichtes Wasser — Eisberg, hier liegen alle drei Aggregatzustände des Wassers nebeneinander vor. Wasser (H2O) ist eine chemische Verbindung aus den Elementen Sauerstoff (O) und Wasserstoff (H). Die Bezeichnung „Wasser“ wird besonders für den flüssigen… … Deutsch Wikipedia
Wasser — (H2O) ist eine chemische Verbindung aus den Elementen Sauerstoff (O) und Wasserstoff (H). Wasser ist die einzige chemische Verbindung auf der Erde, die in der Natur in allen drei Aggregatzuständen vorkommt. Die Bezeichnung Wasser wird… … Deutsch Wikipedia
